Språket og opplevelsen

Femtito, ikke to-og-femti. TV-programmet Typisk Norsk har nå fortalt folket hvordan Stortinget begrenset forvirringen under innføringen av seks-sifrede telefonnumre. De fikk presset gjennom en språkreform som har ført til at mange i dag sier “femtito” og ikke “to-og-femti.”

Jeg tror det er på tide med flere reformer. Denne gangen ikke for å hjelpe telebransjen, men for å rekke ut en hjelpende hånd til underholdningsverdenen. Film og TV spiller jo hovedrollen i dagens kultur, og med noen små justeringer vil opplevelsen bli enda bedre.

  1. Når du diskuterer med en gammel venn, kan det være greit å flette inn påminnelser om at “vi har kjent hverandre i åtte år nå, og fortsatt…” Så blir det ikke så rart når karakterer på TV prøver å gi oss seere skjulte hint om hvor lenge noen har kjent hverandre.
  2. Mens dere er på vei inn døren, gjenfortell gjerne hva den andre nettopp har gjort—så blir det ikke kunstig neste gang skuespillerne gir oss del i hva som skjedde like før kameraet begynte å rulle.
  3. Det samme gjelder i telefonen, gjenta alt den andre sier slik at du selv refererer hele samtalen. Men snakk fort, det er kjedelig med lange samtaler.

Hvis vi lykkes i å gjennomføre denne reformen av det daglige språket, vil dialogen i filmer og TV-serier med ett virke mer virkelighetsnær. Vi reformerte språket i tre-og-førti, vi kan gjøre det igjen.

Og hvis noen kunne laget en kikkert der man ser ting i to sirkler istedenfor en, hadde det vært veldig bra.